Resources for learning French

Bilingual dictionaries

Translators

Error correctors

French dictionaries

Grammar

Learn for free

Entertainment

Fiskeripolitikk

Fiskerifond i Loppa (oversikt)

Litteratur:

2016

  • 26.09: Torbjørn Trondsen og Arne Luther – Lov og praksis i fiskeriforvaltningen. Om konsekvensene av Helga Pedersen og Lisbeth Berg Hansens struktureringspolitikk. “Havfiskeflåten over 28 meter har økt sin andel av total norsk fangst av torsk fra 38 prosent i 2007 til 50 prosent i 2015, hvorav snurrevadfangstene økte med hele 30 000 tonn torsk. […] Lønnsomhetsundersøkelsen for 2014 viser […] at de 31 fartøyene i [gruppa 21-65 m] hadde et samlet tap på 14 millioner kroner etter å ha øket sin langsiktige pantegjeld med over 1 milliard kroner, hvorav nærmere 700 millioner kroner gikk til kvotekjøp. Samtidig gikk verdiskapingen […] ned fra 51 til 44 prosent av den landede fangstverdien. De eneste som har tjent på dette er med andre ord de rederne som har solgt kvoter for 700 millioner kroner som de opprinnelig hadde fått gratis fra staten […] Taperne er på den andre siden kystsamfunnene som har mistet 50 000 tonn torsk for verdiskaping på land i 2015.”
  • 14.09: Torbjørn Trondsen – Behov for STATFISK? Professor Torbjørn Trondsen forklarer hvordan et tenkt statlig selskap, Statfisk, kan overta og refordele kvoterettigheter i fiskerinæringa.
  • 27.09: Karl Glad Nordahl – Fiskerienes og kystens framtid. Om plitkommisjonen. “Kvitfisk-kvotene ble med andre ord flyttet først fra kystfiskerne i nord til fiskeindustrien i nord – videre fra industrien til privat spekulant – og nå til reder på Vestlandet med bakgrunn – ikke i kvitfisknæringen – men i sildenæringen! – Livsviktige torskekvoter – arvesølvet – er på denne snedige måten overført fra nord til sør. – Dette forholdet må rettes opp.”
  • 07.09: Torbjørn Trondsen – Fiskeripolitikkens konsekvenser for kysten. Om konsekvensen av fiskeripolitikken det siste tiåret. “Innføring av omsettelige kvoter har bidratt sterkt til at antall arbeidsplasser i fisket er redusert med en femtedel i perioden 2007-2015, til sammen nærmere 1500 i Nord-Norge og 3000 på landsbasis. Taperne er særlig de mange kystbygder hvor fiskerettighetene er solgt ut. Vinnerne er særlig de rederne som har solgt kvoterettigheter og steder med kapitalsterke redere og banker med styrke til å kjøpe opp fiskerettigheter.”
  • Peter Ørebech – Hva er en fiskekvote?
  • Tildeling av kongekrabbekvote i 2016

2015

2014

2013

2008

Fergeaksjonen Hasvik-Loppa

Anbud

Regional Transportplan Finnmark 2014-23

Andre dokumenter fått fra FFK 09.03.2016

Atomic Kola

This working document gathers information about the Kola peninsula nuclear power plants. Some of the links are in Norwegian.

In the news

Other

Nuclear preparedness

Russia

 

Nice 2017

Medikamentfritt behandlingstilbud

Ifm. søknad om medikamentfri behandling på Åsgård, har jeg skrevet noen ord som jeg tenker flere kan være interessert i å lese. Del gjerne.

1. Fortell litt om hva det er som gjør at du ønsker et medikamentfritt behandlingstilbud.

Min erfaring fra helsevesenet (lege, psykiatrisk sykepleie og psykolog) er at personellet er overbevist om at det ikke går an å behandle bipolar lidelse uten medisin, og at bruk av medisin er en forutsetning for å få hjelp.

Min personlige erfaring med selvbehandling i over 10 år er at det er enormt mange andre tiltak som hjelper mot sykdommen. Bruk av medisin behandler bare symptomene, ikke årsakene til sykdommen. Folk som sverger til medisin har i høy grad en oppfatning av at sykdommen er mekanisk, fysiologisk, hormonell, mens jeg anser den mer som en form for forsvarsmekanisme fra kroppens side, en måte å varsle på at livet man lever ikke er i balanse.

Det tydeligste beviset på det fikk jeg under en tre ukers padletur. Jeg har sykluser på ca. tre uker hvor søvnbehovet varierer fra 1 time til 14 timer, og humøret tilsvarende. Under turen sov jeg som en stein like mange timer hver natt og hadde dønn stabilt humør.

Gitt hvor mye omgivelsene betyr for sykdommen, er det oppsiktsvekkende at jeg i møte med helsevesenet aldri blir spurt hverken om ernæring, fysisk aktivitet, jobb eller sosialt liv. I stedet får jeg beskrevet hvordan medisinene fungerer og hvordan vi kan finne riktig dose. Og i verste fall at jeg er for sta som ikke ønsker medisin.

De ti siste årene har jeg vært i en selvbehandlingsprosess som har gjort livet mitt tusen ganger bedre. Jeg har lært å lytte til kroppen, å forstå når jeg kjører den for hardt fysisk eller psykisk, å kjenne på angst, hva den kommer av og hvordan jeg kan dempe den. Jeg har tatt små steg hele veien. Hadde jeg tatt medisin og det hadde hjulpet å neddøve symptomene, hadde jeg sannsynligvis fortsatt med min stressende, usosiale, egoistiske og materialistiske livsstil.

Men jeg kunne gjort så mye større fremskritt hvis jeg hadde hatt fagpersoner til å hjelpe meg i prosessen. For jeg er milevis fra å være frisk.

2. Hvordan har du forsøkt å løse problemene dine tidligere? Har noe vært nyttig?

Nyttig:
– Jobbe mindre
– Meningsfull, inspirerende, skapende og variert jobb
– Jobbe med barn og ungdom
– Trene minst 30 min daglig med middels til høy puls
– Morgengymnastikk
– Bedre søvnhygiene
– Sunn kost
– Flinkere å sette grenser, si nei
– Bo i distriktet (natur, stillhet, trygt lokalt miljø)
– Økt sosial omgang
– Kjærlighet
– Engasjere meg i lokalsamfunnet
– Lese meg opp på sykdommen
– Strukturere dagens gjøremål, prioritere

Ikke nyttig:
– Helsevesen, medisiner

Living in truth

https://www.youtube.com/watch?v=ONzLgOHD6uw at 57’14”

Chris Hedges: “As Hannah Arendt wrote in the Origins of Totalitarianism, the only morally reliable people are not those who say this is wrong or this should not be done but those who say I can’t. They know that, as Emmanuel Kant wrote, if justice perishes, human life on earth has lost its meaning. And this means that like Socrates we must come to a place where it is better to suffer wrong than to do wrong. We must at once see and act, and given what it means to see, this will require the surmounting of despair not by reason but by faith. I saw in the conflicts I covered the power of this faith, which lies outside of any religious or philosophical creed. This faith is what Havel called, in his essay The Power of the Powerless, living in truth. Living in truth exposes the corruption, lies and deceit of the state. It is a refusal to be part of the charade. And it has a cost. You don’t become a dissident because you decide one day to take up this most unusual career, Havel wrote, you are thrown into it by your personal sense of responsibility, combined with a complex set of external circumstances. You are cast out of the existing structures and placed in a position of conflict with them. It begins as an attempt to do your work well and ends with being branded an enemy of society.”

Samfunnsengasjement

Jeg sitter på en lørdags kveld og jobber som vanlig. Jeg kan ikke huske siste kveld jeg ikke jobbet. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk på tur. Alt hoper seg opp. Det er høring om samferdsel, høring om verneplan, kommunestyremøte, valgkampsamling og uendelig mye mer. Årsmøtet i utviklingslaget er fortsatt ikke avviklet, det skulle skjedd i februar. Og jeg har reiseregniner fra 2015 som ligger langt begravd i en eske som er begravd under en annen eske med papirer. Den prioriterte innboksen vokser for hver uke, uansett hvor mye jeg tar unna.

Dette er virkeligheten. I festtaler og valgkamp pynter vi på den, men sannheten er at jeg skraper overflaten av muligvis 10 % av de politiske sakene som bør tas tak i. Og det er bare på kommunenivå. På fylkesnivå og nasjonalt nivå klarer jeg kanskje 1 %.

Jeg får stadig henvendelser om viktige saker som jeg bare må si at jeg ikke kan følge opp. For det er ikke sånn at man bare tar en telefon til rette person og så ordner alt seg. Alle folkevalgte og hele administrasjonen drukner i arbeid. Skal man få noe gjennom, må man følge opp over flere måneder og ta flere titalls telefoner. Om det så bare handler om en så banal sak som veilys. Det er begrenset hvor mange saker man kan gjøre det for. Følger man ikke ordentlig opp, er det stort sett bortkastet. Med mindre man bare er ute etter et villedende avisoppslag.

Jeg vet fortsatt ikke hvordan man beskytter sin samvittighet mot en sånn tilværelse. Jeg hører bare at man må gi faen, av personer som har glemt at de nettopp verdsetter at jeg ikke gjør det. Og at når de fleste gir faen, som vel er den beste måten å beskrive tingenes tilstand på, får vi et samfunn uten glede, uten kreativitet, uten glød, uten kjærlighet, uten mening. Styrt av tall og topplønnede økonomer som forteller oss at vi må klare oss med mindre.

Samfunnet går ikke av seg selv. Det er ikke sånn at man bare kan gå og stemme annenhvert år og tro at man har gjort sin samfunnsplikt. For at et samfunn skal fungere må det være samspill mellom velgerne og de folkevalgte. Det samspillet er bedre i Loppa enn de fleste andre steder, men det er ikke godt nok. Vi trenger større politisk engasjement. Brenner du for en sak, så ta kontakt med det partiet eller den politikeren du føler deg nærmest og spør hvordan du kan hjelpe. Du trenger ikke bli medlem, du trenger ikke delta på møter, du trenger ikke stå på liste. Har du lyst til å jobbe for å få gjort noe med forsøplingsproblemet, for eksempel. For du kan drømme om at kommunestyret eller administrasjonen kommer til å ta tak, men jeg kan love deg at det ikke kommer til å skje.

Jeg mener at det er større sjanse for at bygdene i Loppa overlever i en selvstendig enn i en sammenslått kommune fordi da råder vi over egen økonomi, men jeg føler meg langt fra trygg på at vi overlever. Vi er under hardt økonomisk press, vi sliter med å rekruttere folk, og når vi kutter, fører det til at folk flytter bort. En ond sirkel. Midt i det hele, er kommunikasjonen mellom kommuneledelse (politisk og administrativ) og befolkning lik null. Når jeg snakker med folk, skjønner de ikke at det kuttes og når vi sitter på budsjettmøter, uttrykker politikere og administrasjon irritasjon over at folk ikke skjønner ting som virker åpenbare.

Det er bare to år til neste kommunevalg. Jeg vet ikke hvor mange av oss som sitter i kommunestyret i dag har overskudd til en ny periode hvis det ikke kommer inn flere krefter. Jeg tror ikke jeg har det. Jeg ofrer gjerne mye tid og veldig mye inntekt, men ikke all min tid.

Da er det bare å jobbe videre. Kvelden er ikke helt over.