Fiskerifond i Loppa (2017)

Denne siden er et arbeidsdokument ifm. revidering av vedtekter for fiskerifond i Loppa i 2017.

Loppa

utvikling av kvotefaktorer 2004-2015: – 49 %
vedtekter for fiskerifondet
- maks 100 kNOK, maks 50 % av investering
- krav
  - bosatt og skattepliktig i kommunen
  - fisker på blad B eller kombinasjonsnæring
  - skal eie minst 51 % selv, minimum 10 % egenkapital
  - intensjon om lokal leveranse
Problemer med fondet: pengene gis bort så fondet tømmes bare. Det er nå bare ca. 30 kNOK igjen. Dessuten er summene for små, og blir dermed brukt på småprosjekter som fiskerne har råd til å betale av egen lomme. Fondet er dermed ikke med på å “fremme fiskeriene” i kommunen.

Andøy

Regelverk for stønadslån til fiskefartøy i Andøy
Stønadslånsordning fiskefartøy er utelukkende en låneordning, som er en hjelp for å få på plass egenkapital til fortrinnsvis unge fiskere, som vil ta steget til å bli egen båteier. Har tilsvarende stønadslånsordning landbruk.
Næringsfond (av noen kalt fiskerifond) er et fond som utelukkende gir tilskudd. Det er mindre tilskudd til investeringer, markedsføring, produktutvikling, studiereiser, markedsundersøkelser, kompetanseheving, deltakelse på etablereropplæring m.v.
Retningslinjer for næringsfondet: bruker bare retningslinjene som er gitt fra departementshold når næringsfond er bevilget til fylkeskommunene. Ikke vedtatt noe kommunalt.
Næringslån. Fra denne ordningen (fond) kan det ytes lån til forskjellige slags tiltak – fortrinnsvis investeringer. Ingen regler annet enn at det gis lån med rente- og avdragsfri periode på 2 år for deretter nedbetaling over 5 år.
Iflg. næringssjef Bjørnar Sellevold, er det uaktuelt å slå disse ordningene sammen.

Lebesby

Av de kommunene jeg har undersøkt, ser Lebesby ut til å ha den mest gjennomtenkte fiskeripolitikken.

Hasvik

utvikling av kvotefaktorer 2004-2015: – 36 %
næringsfond (har ikke eget fiskerifond)
I tillegg er Sørvær Kystinvest opprettet med de millionene som en fikk for leveringsplikten til Riston-tråleren. Her er pengene stort sett brukt opp. Der er eget regelverk for dette. Ordføreren er i styret for kommunen. Jeg har ikke fått svar på henvendelse.
Representant for Kystfiskarlaget sier næringsfondet ikke er tilfredsstillende. Beløpene er for små. De vil være til hjelp for en gruppe-2-fisker, men blir en dråpe i havet for en fisker som skal gå til anskaffelse av gruppe-1-fartøy: dette koster i størrelsesorden 10 MNOK.

Måsøy

Utvikling av kvotefaktorer 2004-2015: – 20 %
Måsøy i Vekst er et kommunalt foretak (KF) med eget styre som disponerer midler til næring så lenge Måsøy er en omstillingskommune.
Fiskerifondet er sammenslått med næringsfondet. I slutten av 2015 var det 300 kNOK på fondet.
Måsøys største utfordring er at de mister fiskere til Nordkapp pga. krabbefiske. Fiskerne bor i Måsøy, men har adresse i Nordkapp. Næringsfondet klarer ikke å stanse blødningen.

Deatnu-Tana

Hammerfest

Olofee