Debatten om å redde kloden

Jeg mener hele debatten om å redde kloden bygger på flere gale premisser:

  1. At det finnes én løsning. Dette viderefører den imperialistiske verdensorden hvor rike land holder styringen. Det finnes uendelig mange løsninger, på flere nivå: lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. I dag er de lokale og regionale nivåene så godt som fraværende.
  2. At såkalt fornybar energi er miljøvennlig. Det er den overhodet ikke. Nussir er en dråpe i havet ift. alle gruvene som produserer kobber, kobolt, litium, neodymium osv. til disse skitne energikildene. Her er en vurdering av mengden mineraler en elektrifisering av bilparken i UK vil kreve. Den tar ikke i betraktning at batterier må byttes ut med jevne mellomrom (som solpaneler og vindmøller).
    https://www.nhm.ac.uk/press-office/press-releases/leading-scientists-set-out-resource-challenge-of-meeting-net-zer.html
  3. At rike land kan opprettholde dagens energiforbruk. Se punktet over. Dessverre, det lar seg ikke gjøre. Ingen tar innover seg hva det betyr: ingen fly, ingen tog, ingen personbiler, ingen traktorer. Det gir en idé av omfanget.
  4. At vi kan løse problemene innenfor et kapitalistisk system. Kapitalistisk vekst er selve årsaken til at vi har havnet der vi er. Og Stoknes grønn vekst er bare en distraksjon. Marx, Adorno og andre skarpe tenkere står ikke på læreplanene — og det er ikke tilfeldig –, dermed mangler vi evnen til å forstå hvordan vi blir lurt trill rundt av den styrende klassen, ofte med vår velsignelse, som når Thunberg(TM) løper WEFs (en av den moderne kapitalismens bærebjelker) ærender.

Disse punktene er det helt grunnleggende å ha en diskusjon om og finne en enighet rundt hvis vi skal kunne jobbe med løsninger.

Jeg anbefaler å høre på følgende intervju fra 32’20”. Anne Petermann forklarer veldig klart hvorfor FN-møtene er et styrende klasses sirkus og hvorfor rewilding og vern handler om å finansialisere naturen:
http://clearingthefogradioshow.libsyn.com/report-on-the-united-nations-climate-meeting-capitalism-cant-solve-the-climate-crisis

Når det gjelder å avvikle kapitalismen, anser jeg det som lite realistisk. Den styrende klassen har altfor stor makt og militær styrke. Kapitalismen vil derimot falle sammen av seg selv. Det er kanskje det den holder på å gjøre akkurat nå. Når det skjer må de av oss som overlever være klare til å slåss mot fascistene for å bygge opp noe nytt på ruinene. Det forutsetter at vi forstår hvordan dagens samfunn fungerer for å unngå å gjøre de samme feilene igjen. For å oppnå slik forståelse må vi opplyse oss. Her er noen lesetips:
Rosa Luxemburg
Horkheimer
Alain Deneault, De Quoi Total Est-Elle la Somme ?
Marx
Michael Parenti
Noam Chomsky and Edward Herman, Manufacturing Consent
Gabriel Kolko William Blum’s Killing Hope
Maximilian Forte, Slouching Towards Sirte
Peter Hallward, Damning the Flood
Diana Johntsone, Fool’s Cruisade
George Szamuely Bombs for Peace
Raymond Bonner
Jebb Sprague, Paramilitarism and the Assault on Democracy in Haiti
Frances Stonor Saunders, The Cultural Cold War

 

Behandling av lintøy

Rådene kommer fra vaxbolin.se

  • Bløtlegg ca. 20 min før vask.
  • Bør vaskes separat første gang fordi det kan loe.
  • Vask i maskin på 60 grader med skånsomt vaskemiddel uten optiske blekemidler eller perborater. Gardiner vaskes for hånd eller på ullprogrammet 40 grader.
  • Ingen eller så kort sentrifugering som mulig.
  • Strekk linet og heng for tørking.
  • Stryk vel fuktet med tre prikker på strykejernet.
  • ALDRI tørk i trommel.
  • Fjern flekker så fort som mulig, med linoljesåpe. Vinflekker tas bort med kokende vann.
Gallery

Nuvsvågveien 2224

Fotballmatematikk

Her er noen matematikkfotballoppgaver fra Hanan Abdelrahman som jeg har fått lov å dele:

1) Hvilken spiller i Liverpool som scorer de fleste målene?
Mane

2) Hvor mange mål kan han score in en sesong ca. ?
8 mål av 20

3) Kan du regne dette i prosent?

4) Hvilke andre spillere liker du som scorer mer enn Mane?

5) Hvor mange prosent mer scorer han mer en Mane?

6) Hvor mye tror Mane tjener i mnd.?
10 000 000 kr

7) Hvis han betaler 36% skatt av dette beløpet, hvor mye sitter han med?

8) Tenk at Mane tjener 1000 000 kr per kamp og 500 000 kr per mål, hva blir funksjonsuttrykket da, hvis det x-antall mål?

9) Hva er stigningstallet og konstantleddet?

10) Hva om han mister 500 000 kr for hvert mål han bommer?

11) Hvordan ser linja da tror du?

12) Hva om han ikke får de 1 000 000 kr og får penger bare per mål?

13) Kan du tegne fotballbanen og vise meg hvor mange kvadratmeter gress jeg trenger å kjøpe?

14) Kan du regne omkretsen til midtbanen?

Gallery

Loppalam 2018

De to første lammene ble født på formiddagen 27. april.

Sild

vann ut filetene i 12 t

RØMMESILD
2 stk sildefilet
1,5 dL rømme
1,5 dL majones
2 ss gressløk
1/2 rødløk
1/2 sitron

KARRISILD
sildefileter
4 stk vårløk
1 stk eple
1 stk sylteagurk
2 ss kapers

150 g majones
3 ss crème fraîche
2 ss hvitvinseddik
1 ts sukker
2 ss karri
0,25 ts pepper
salt

SURSILD
450 g sildefilet
1-2 løk (helst rød)
2 dL vann
1.25 dL 7%-eddik
1.5 dL sukker
10 stk hel pepper
5 stk hel allehånde
1 stk laurbærblad

TOMATSILD
6 stk sildefilet, kryddret
1 stk løk
dill, frisk
100 g tomatpuré
2.5 dl sukker
0.75 dl vann
1.25 dl eddik, 7%
0.5 dl soyaolje
pepper, grovmalt

Tarte flambée

Préparation : 20 minutes
Repos de la pâte : 1 heure
Cuisson : 10 min/tarte

Ingrédients
Pâte :
1 kg de farine
15 g de levure de boulanger
1 cc de sel
0,5 L d’eau
60 g de beurre

Garniture :
6 oignons
25 g de beurre
1 cs d’huile
50 cl de crème épaisse
sel, poivre
noix de muscade rapée
400 g de lard fumé
2 oeufs
fromage pour gratiner

Préparer la pâte 1 h avant son utilisation. Faire tiédir l’eau et y délayer la levure. Dans une terrine, mélanger la farine, le sel, l’eau et le beurre ramolli. Bien pétrir pour obtenir une pâte souple. La rouler en boule et la laisser reposer 1 h sous un linge dans un endroit tempéré.
Emincer les oignons et les faire revenir dans une poêle avec le beurre et l’huile à vive allure.
Couper le lard en lardons très fins.
D’autre part mélanger la crème, le sel, le poivre et la noix de muscade. Ajouter les oeufs battus.
Prélever de petites portions de pâte. L’abaisser en rectangle, le plus fin possible. Répartir la crème sur l’abaisse, y disposer les oignons et les lardons.
Faire cuire 7 à 10 minutes au four (280 degrés). Servir chaud.
La crème peut être remplacée par du fromage blanc.

Permisjon fra politiske verv

Jeg ønsker å informere om at jeg har fått innvilget fritak fra mine politiske verv av helsemessige årsaker i ett år fra 1.1.2018.
Til de som skiller mellom fysisk og psykisk helse, handler det i mitt tilfelle om en psykisk lidelse. Den fører til at jeg har en svært begrenset arbeidskapasitet.

De to siste årene har jeg prioritert politikk over helse, familie, jobb og økonomi. Jeg har klart det siste halvåret å nedprioritere politikken kraftig, og det har hjulpet mye, men ikke nok. Jeg har derfor innsett at jeg er nødt til å ta en pause for en stund hvis jeg skal kunne konsentrere meg om å bli friskere.

Det har vært givende og ekstremt lærerikt å være folkevalgt. Det viktigste jeg har lært, og som jeg oppfordrer alle til å reflektere over, er:

1. At man skal dyrke et godt samarbeid mellom partiene. Det betyr for eksempel at man bare som siste utvei bør bruke kommunestyremøtene eller media til å ta politiske oppgjør.

2. At man skal tilstrebe å være ærlig. Jeg skjønner tiltrekningen til å ruse seg på politisk spill, men i et samfunnsmessig perspektiv er politisk spill først og fremst tidsspill. Et kommunestyre er et kollegium. Det er det kollegiet får til, som teller. Alt annet er underordnet.

3. At demokratiet er noe vi alle, kontinuerlig må jobbe for. Jo færre som engasjerer seg i politikk og foreningsliv, gjennom å oppdra barn, eller på andre måter, desto mer umulig blir oppgaven for de som engasjerer seg. Jeg er ikke i tvil om at Loppa har potensial til å blomstre, men det krever et stort og konstruktivt folkelig engasjement.

Resources for learning French

Bilingual dictionaries

Translators

Error correctors

French dictionaries

Grammar

Learn for free

Entertainment

Fiskeripolitikk

Fiskerifond i Loppa (oversikt)

Litteratur:

2016

  • 26.09: Torbjørn Trondsen og Arne Luther – Lov og praksis i fiskeriforvaltningen. Om konsekvensene av Helga Pedersen og Lisbeth Berg Hansens struktureringspolitikk. “Havfiskeflåten over 28 meter har økt sin andel av total norsk fangst av torsk fra 38 prosent i 2007 til 50 prosent i 2015, hvorav snurrevadfangstene økte med hele 30 000 tonn torsk. […] Lønnsomhetsundersøkelsen for 2014 viser […] at de 31 fartøyene i [gruppa 21-65 m] hadde et samlet tap på 14 millioner kroner etter å ha øket sin langsiktige pantegjeld med over 1 milliard kroner, hvorav nærmere 700 millioner kroner gikk til kvotekjøp. Samtidig gikk verdiskapingen […] ned fra 51 til 44 prosent av den landede fangstverdien. De eneste som har tjent på dette er med andre ord de rederne som har solgt kvoter for 700 millioner kroner som de opprinnelig hadde fått gratis fra staten […] Taperne er på den andre siden kystsamfunnene som har mistet 50 000 tonn torsk for verdiskaping på land i 2015.”
  • 14.09: Torbjørn Trondsen – Behov for STATFISK? Professor Torbjørn Trondsen forklarer hvordan et tenkt statlig selskap, Statfisk, kan overta og refordele kvoterettigheter i fiskerinæringa.
  • 27.09: Karl Glad Nordahl – Fiskerienes og kystens framtid. Om plitkommisjonen. “Kvitfisk-kvotene ble med andre ord flyttet først fra kystfiskerne i nord til fiskeindustrien i nord – videre fra industrien til privat spekulant – og nå til reder på Vestlandet med bakgrunn – ikke i kvitfisknæringen – men i sildenæringen! – Livsviktige torskekvoter – arvesølvet – er på denne snedige måten overført fra nord til sør. – Dette forholdet må rettes opp.”
  • 07.09: Torbjørn Trondsen – Fiskeripolitikkens konsekvenser for kysten. Om konsekvensen av fiskeripolitikken det siste tiåret. “Innføring av omsettelige kvoter har bidratt sterkt til at antall arbeidsplasser i fisket er redusert med en femtedel i perioden 2007-2015, til sammen nærmere 1500 i Nord-Norge og 3000 på landsbasis. Taperne er særlig de mange kystbygder hvor fiskerettighetene er solgt ut. Vinnerne er særlig de rederne som har solgt kvoterettigheter og steder med kapitalsterke redere og banker med styrke til å kjøpe opp fiskerettigheter.”
  • Peter Ørebech – Hva er en fiskekvote?
  • Tildeling av kongekrabbekvote i 2016

2015

2014

2013

2008