Tarte flambée

Préparation : 20 minutes
Repos de la pâte : 1 heure
Cuisson : 10 min/tarte

Ingrédients
Pâte :
1 kg de farine
15 g de levure de boulanger
1 cc de sel
0,5 L d’eau
60 g de beurre

Garniture :
6 oignons
25 g de beurre
1 cs d’huile
50 cl de crème épaisse
sel, poivre
noix de muscade rapée
400 g de lard fumé
2 oeufs
fromage pour gratiner

Préparer la pâte 1 h avant son utilisation. Faire tiédir l’eau et y délayer la levure. Dans une terrine, mélanger la farine, le sel, l’eau et le beurre ramolli. Bien pétrir pour obtenir une pâte souple. La rouler en boule et la laisser reposer 1 h sous un linge dans un endroit tempéré.
Emincer les oignons et les faire revenir dans une poêle avec le beurre et l’huile à vive allure.
Couper le lard en lardons très fins.
D’autre part mélanger la crème, le sel, le poivre et la noix de muscade. Ajouter les oeufs battus.
Prélever de petites portions de pâte. L’abaisser en rectangle, le plus fin possible. Répartir la crème sur l’abaisse, y disposer les oignons et les lardons.
Faire cuire 7 à 10 minutes au four (280 degrés). Servir chaud.
La crème peut être remplacée par du fromage blanc.

Permisjon fra politiske verv

Jeg ønsker å informere om at jeg har fått innvilget fritak fra mine politiske verv av helsemessige årsaker i ett år fra 1.1.2018.
Til de som skiller mellom fysisk og psykisk helse, handler det i mitt tilfelle om en psykisk lidelse. Den fører til at jeg har en svært begrenset arbeidskapasitet.

De to siste årene har jeg prioritert politikk over helse, familie, jobb og økonomi. Jeg har klart det siste halvåret å nedprioritere politikken kraftig, og det har hjulpet mye, men ikke nok. Jeg har derfor innsett at jeg er nødt til å ta en pause for en stund hvis jeg skal kunne konsentrere meg om å bli friskere.

Det har vært givende og ekstremt lærerikt å være folkevalgt. Det viktigste jeg har lært, og som jeg oppfordrer alle til å reflektere over, er:

1. At man skal dyrke et godt samarbeid mellom partiene. Det betyr for eksempel at man bare som siste utvei bør bruke kommunestyremøtene eller media til å ta politiske oppgjør.

2. At man skal tilstrebe å være ærlig. Jeg skjønner tiltrekningen til å ruse seg på politisk spill, men i et samfunnsmessig perspektiv er politisk spill først og fremst tidsspill. Et kommunestyre er et kollegium. Det er det kollegiet får til, som teller. Alt annet er underordnet.

3. At demokratiet er noe vi alle, kontinuerlig må jobbe for. Jo færre som engasjerer seg i politikk og foreningsliv, gjennom å oppdra barn, eller på andre måter, desto mer umulig blir oppgaven for de som engasjerer seg. Jeg er ikke i tvil om at Loppa har potensial til å blomstre, men det krever et stort og konstruktivt folkelig engasjement.

Resources for learning French

Bilingual dictionaries

Translators

Error correctors

French dictionaries

Grammar

Learn for free

Entertainment

More resources for language learning at the end of this article from librarysciencedegreesonline.org

Fiskeripolitikk

Fiskerifond i Loppa (oversikt)

Litteratur:

2016

  • 26.09: Torbjørn Trondsen og Arne Luther – Lov og praksis i fiskeriforvaltningen. Om konsekvensene av Helga Pedersen og Lisbeth Berg Hansens struktureringspolitikk. “Havfiskeflåten over 28 meter har økt sin andel av total norsk fangst av torsk fra 38 prosent i 2007 til 50 prosent i 2015, hvorav snurrevadfangstene økte med hele 30 000 tonn torsk. […] Lønnsomhetsundersøkelsen for 2014 viser […] at de 31 fartøyene i [gruppa 21-65 m] hadde et samlet tap på 14 millioner kroner etter å ha øket sin langsiktige pantegjeld med over 1 milliard kroner, hvorav nærmere 700 millioner kroner gikk til kvotekjøp. Samtidig gikk verdiskapingen […] ned fra 51 til 44 prosent av den landede fangstverdien. De eneste som har tjent på dette er med andre ord de rederne som har solgt kvoter for 700 millioner kroner som de opprinnelig hadde fått gratis fra staten […] Taperne er på den andre siden kystsamfunnene som har mistet 50 000 tonn torsk for verdiskaping på land i 2015.”
  • 14.09: Torbjørn Trondsen – Behov for STATFISK? Professor Torbjørn Trondsen forklarer hvordan et tenkt statlig selskap, Statfisk, kan overta og refordele kvoterettigheter i fiskerinæringa.
  • 27.09: Karl Glad Nordahl – Fiskerienes og kystens framtid. Om plitkommisjonen. “Kvitfisk-kvotene ble med andre ord flyttet først fra kystfiskerne i nord til fiskeindustrien i nord – videre fra industrien til privat spekulant – og nå til reder på Vestlandet med bakgrunn – ikke i kvitfisknæringen – men i sildenæringen! – Livsviktige torskekvoter – arvesølvet – er på denne snedige måten overført fra nord til sør. – Dette forholdet må rettes opp.”
  • 07.09: Torbjørn Trondsen – Fiskeripolitikkens konsekvenser for kysten. Om konsekvensen av fiskeripolitikken det siste tiåret. “Innføring av omsettelige kvoter har bidratt sterkt til at antall arbeidsplasser i fisket er redusert med en femtedel i perioden 2007-2015, til sammen nærmere 1500 i Nord-Norge og 3000 på landsbasis. Taperne er særlig de mange kystbygder hvor fiskerettighetene er solgt ut. Vinnerne er særlig de rederne som har solgt kvoterettigheter og steder med kapitalsterke redere og banker med styrke til å kjøpe opp fiskerettigheter.”
  • Peter Ørebech – Hva er en fiskekvote?
  • Tildeling av kongekrabbekvote i 2016

2015

2014

2013

2008

Fergeaksjonen Hasvik-Loppa

Anbud

Regional Transportplan Finnmark 2014-23

Andre dokumenter fått fra FFK 09.03.2016

Atomic Kola

This working document gathers information about the Kola peninsula nuclear power plants. Some of the links are in Norwegian.

In the news

Other

Nuclear preparedness

Russia

 

Nice 2017

Medikamentfritt behandlingstilbud

Ifm. søknad om medikamentfri behandling på Åsgård, har jeg skrevet noen ord som jeg tenker flere kan være interessert i å lese. Del gjerne.

1. Fortell litt om hva det er som gjør at du ønsker et medikamentfritt behandlingstilbud.

Min erfaring fra helsevesenet (lege, psykiatrisk sykepleie og psykolog) er at personellet er overbevist om at det ikke går an å behandle bipolar lidelse uten medisin, og at bruk av medisin er en forutsetning for å få hjelp.

Min personlige erfaring med selvbehandling i over 10 år er at det er enormt mange andre tiltak som hjelper mot sykdommen. Bruk av medisin behandler bare symptomene, ikke årsakene til sykdommen. Folk som sverger til medisin har i høy grad en oppfatning av at sykdommen er mekanisk, fysiologisk, hormonell, mens jeg anser den mer som en form for forsvarsmekanisme fra kroppens side, en måte å varsle på at livet man lever ikke er i balanse.

Det tydeligste beviset på det fikk jeg under en tre ukers padletur. Jeg har sykluser på ca. tre uker hvor søvnbehovet varierer fra 1 time til 14 timer, og humøret tilsvarende. Under turen sov jeg som en stein like mange timer hver natt og hadde dønn stabilt humør.

Gitt hvor mye omgivelsene betyr for sykdommen, er det oppsiktsvekkende at jeg i møte med helsevesenet aldri blir spurt hverken om ernæring, fysisk aktivitet, jobb eller sosialt liv. I stedet får jeg beskrevet hvordan medisinene fungerer og hvordan vi kan finne riktig dose. Og i verste fall at jeg er for sta som ikke ønsker medisin.

De ti siste årene har jeg vært i en selvbehandlingsprosess som har gjort livet mitt tusen ganger bedre. Jeg har lært å lytte til kroppen, å forstå når jeg kjører den for hardt fysisk eller psykisk, å kjenne på angst, hva den kommer av og hvordan jeg kan dempe den. Jeg har tatt små steg hele veien. Hadde jeg tatt medisin og det hadde hjulpet å neddøve symptomene, hadde jeg sannsynligvis fortsatt med min stressende, usosiale, egoistiske og materialistiske livsstil.

Men jeg kunne gjort så mye større fremskritt hvis jeg hadde hatt fagpersoner til å hjelpe meg i prosessen. For jeg er milevis fra å være frisk.

2. Hvordan har du forsøkt å løse problemene dine tidligere? Har noe vært nyttig?

Nyttig:
– Jobbe mindre
– Meningsfull, inspirerende, skapende og variert jobb
– Jobbe med barn og ungdom
– Trene minst 30 min daglig med middels til høy puls
– Morgengymnastikk
– Bedre søvnhygiene
– Sunn kost
– Flinkere å sette grenser, si nei
– Bo i distriktet (natur, stillhet, trygt lokalt miljø)
– Økt sosial omgang
– Kjærlighet
– Engasjere meg i lokalsamfunnet
– Lese meg opp på sykdommen
– Strukturere dagens gjøremål, prioritere

Ikke nyttig:
– Helsevesen, medisiner