Barnas verste

Kommunestyret i Porsanger valgte torsdag å legge ned skolen i Børselv og ungdomsskolen i Billefjord med et knapt flertall (10 mot 9) bestående av H og FrP.

Når grendeskoler blir nedlagt, er argumentene både økonomiske og pedagogiske.

Folk uten annen innsikt i skoleverden enn egen eller egne ungers erfaring opptrer plutselig som eksperter og forteller hvor skadelig det er for ungene å gå på en skole med få elever. I beste fall kan de vise til forskning — ikke vitenskap — om temaet. Forskning basert på statistikk.

Skolene i Børselv og i Billefjord er ikke statistikk. De er ikke lengre unna Lakselv enn at man fint rekker å besøke dem på en dagstur for å danne seg et førstehåndsinntrykk av skolemiljøet. Ja, og kanskje se barna i øynene og fortelle dem hvorfor man vet bedre enn dem hva som er deres beste.

Småkommuner sliter med økonomien og ser ikke ut til å ha all verdens spillerom. Kommunestyrer bestående av frivillige, engasjerte borgere blir årlig satt i et hjørne for å oppnå et budsjett i balanse. Ofte finnes det bare dårlige løsninger.

I skolesaker, er det underlig at politikere gang på gang velger den dårligste løsningen. Det hjelper selvfølgelig ikke at de bruker et dårlig tallgrunnlag eller svært kort tidsperspektiv. Men mest av alt, bør de se seg rundt hvordan det går med kommuner som legger ned sine grendeskoler. I Nuvsvåg i Loppa, er halve befolkningen flyttet innen 2 år etter nedleggelsen. Ut av kommunen. Samtlige unger som skulle pendle den lange veien til Øksfjord er flyttet. Og butikkens fremtid henger i en tynn tråd.

Kjære H- og FrP-representanter, det er lov å snu! Jula er tid for kjærlighet, nærvær og empati. Ta turen til distriktet, snakk med barna, prøv å forstå hvordan det føles å ha tilhørighet til et lokalsamfunn og en samisk eller kvensk kultur hvor alle generasjoner har sin rolle og verdi. Prøv å forstå hvordan det føles når bærebjelkene fjernes midt i et skoleår, med to ukers varsel — TO UKER! Jeg ser for meg at selv deres kjernevelgere må skjemmes av slik politisk grådighet. Har dere ikke fått med dere at det er valg til høsten?!

 

Fabrice Caline, lærer på Billefjord ungdomsskole

Publisert på FD Nett 22.12: http://www.finnmarkdagblad.no/debatt/article7734048.ece

Publisert i FD avis 24.12

DSC_1142

Bedre liv på Fjellheim

Minner fra Bitterheten

Jeg minnes innspurten av doktorgraden. Jeg satt på kontoret hver eneste dag fra 8 til 19. Søndager bare til 18. Gikk skitur morgen og kveld for å dempe nakkesmertene, men jeg kunne fortsatt føle konstant smerte når jeg satt bak den forhatte skjermen. Ikke bra for konsentrasjonen. Ikke bra punktum.

Likevel var jeg overbevist over at det alltid går an å presse litt til. Jeg hadde ikke skjønt at alle har et metningspunkt, og at jeg hadde passert mitt for lengst.

DSC_1142Arbeid eller Livet, Vestens merkelige valg

Noe av det mest underlige med vår sivilisasjon, er at vi har bestemt at uansett teknologiske fremskritt, skal vi fortsette å jobbe like lenge. Vi har roboter som kan utføre arbeid tilsvarende tusenvis av mennesker, men i stedet for å benytte anledningen til å slappe litt av, stresser vi oss videre gjennom tilværelsen. Vi jobber ekstremt mye mer enn sivilisasjonene før oss. Og leker, synger og undres ekstremt mye mindre. Folk som finner på å slappe av, kaller vi latsabber.

Jeg vet ikke hvorfor vi prioriterer arbeid over Livet, men det kan tvilsomt være fordi det gir oss en bedre livskvalitet. Med noen irriterende unntak, virker det som voksne sliter på jobben… og unger hater skolen. Det tar forresten ikke fra oss arrogansen av å mene at hele verden skal leve som oss.

tw-moseMitt valg: Livet

Hvis du står utenfor arbeidslivet eller er småmarginal, vil du fort legge merke til at det første alle spør, er hva du “gjør”, underforstått hvilken jobb du har — resten har ingen verdi…

Jeg er begynt å svare: “minst mulig”. Arbeid, det forbinder jeg med stress og, ikke minst, angst. Angsten over neste arbeidsdag, angsten som får meg til å overspise og sender meg dypt ned i depresjon. Den lammer meg fra topp til tå. Den lammer egentlig toppen, resten følger bare etter. Angsten som dreper kreativiteten, inspirasjonen, livslysten. “Du er en perfeksjonist”, “du må ikke stille så strenge krav til deg selv”, sier de. For problemet er selvfølgelig meg, ikke jobben…

Jeg har ikke funnet meningen med livet — kan heller ikke si at jeg leter. Derimot har jeg funnet hva som gjør mitt liv utholdelig: fravær av angst. Og det oppnår jeg best ved å følge mitt eget tempo. Et tempo som er flere hakk roligere enn innspurten av doktorgraden. Et tempo hvor tanker som helg og ferie er helt fremmede: lever du et avkoblet liv, er det ikke noe du trenger koble av fra.

fb-coverDet bedre liv på Fjellheim

Etter jeg flyttet til Fjellheim sommeren 2013, har jeg en håndfull ganger opplevd følelsen av å finne eget tempo. Spesielt sommeren i år. Når man har slitt med bipolar lidelse i 20 år, er følelsen av å bryte syklusen like ubeskrivelig som selveste sykdommen. Det tok 8 år med en lang rekke uredde livsvalg. Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om å finne lys i tunellen.

Jeg klarer fortsatt bare å oppnå en nokså ustabil balanse. Hver gang jeg kommer hjem fra reise, må jeg starte om igjen med å kjempe meg ut av depresjonens utmattende svarte hull og så ned fra hyperaktivitetens søvnløse zombietilværelse.

Uansett hvor tungt det er, er det likevel et stort fremskritt å i det minste oppleve perioder med balanse.

tw-bgVeien videre

På Fjellheim har jeg fått bekreftet at mitt hode har evnen til å gjøre gode valg når det fungerer. Som å ta meg mer tid til å være sosial, å jobbe med mennesker, å spille musikk, å “jobbe” mindre, å mekke på sykler, å leke med droner, å lære å observere naturen, å dyrke jorda, å lære å gi slipp, å prioritere, å si nei.

Jeg har fortsatt en lang vei å gå fra å drives av ytre faktorer til å gå for egen maskin. Til mitt forsvar, er jeg blitt hjernevasket til å drives av behovet for å være best. Er det ikke ironisk at ikke engang skolesystemets vinnere er godt rustet for livet?

Jeg må dessuten lete videre etter en måte på å jobbe mer hjemmefra for å kunne tilbringe mer tid på Fjellheim.

Hvem vet, på veien videre møter jeg kanskje kvinnen i mitt liv. Eller en annen kvinne, for den saks skyld. Jeg tar en dag om gangen.

I går var det klar sikt til Andromeda. I dag snur sola. Og i morgen er det nymåne.

Linolje på verandaen

Før moderne vedlikeholdsprodukter kom på markedet, behandlet man tre med linolje. Linolje er et fornybart naturprodukt. I rå form, kan du bruke den i maten.

Når man maler husvegg, er en av de store fordelene at linolje er diffusjonsåpen, så treet puster selv om det er impregnert. Hvis hele veggen er bygget med diffusjonsåpne (og hygroskopiske) materialer, blir fuktigheten helt naturlig transportert ut av huset.

Mitt mål var å vedlikeholde verandaen. Jeg sendte forespørsel til to leverandører av linolje, og fikk enestående veiledning fra Molo A/S, som er en bygningsvernbutikk.

Jeg endte med å kjøpe rå linolje fra Allbäck. Man bør olje 1 gang i året, og jeg ble anbefalt å olje 3 tynne lag første år, med 24 t tørking mellom hvert lag. Jeg brukte ca 2 L for første lag (20 m2). Ble anbefalt oval pensel 65 mm.

Før oljing, må verandaen rengjøres med Salmiakkvann: 2 dL salmiakk (10 %) per 10 L vann (bruk hansker: sterk blanding, pH er over 11). Grønnsåpe ikke anbefalt: da sitter oljen dårlig etterpå.

På linoljekannen, stod det at den skulle varmes opp til 60 grader, men det er visst ikke nødvendig. Den tørker visst raskere hvis oppvarmet.

Penselen oppbevares i linolje mellom hvert lag. Når den legges bort til neste gang man skal olje, vasker man den godt med linsåpe, og smører den deretter inn med et tynt lag soyaolje, da holder den seg bra. Sojaoljen vaskes bort med linsåpe før man bruker penselen neste gang.

I motsetning til bordene på en veranda, tåler ikke panel å stå kun med linolje uten pigment som i maling. De ultraviolette strålene i sollyset bryter ned treverket hvis det ikke er dekket av pigment. Eneste unntak er sentvokst kjernevirke. Du bør derfor velge linoljemaling og ikke kun linolje til din vegg. Er veggen veldig tørr, kan den påføres et tynt lag rå linolje før du maler med kokt kaldpresset linolje tilsatt pigment.

 

 

MissionPlanner in Ubuntu

I’ve followed a recipe found on rcgroups.com. In short: you can run MissionPlanner (MP) in Ubuntu with mono.

Once you’ve installed mono and extracted the zip file with MP, you start it with:

$ mono MissionPlanner.exe

The only thing that wasn’t in the recipe, was that you need to give rights to your user in order to get the rights to communicate with the drone (in my case: APM 2.5):

$ sudo adduser USERNAME dialout

Første FPV

I går fant jeg endelig ut av problemet med dronen. Har ikke flydd siden jeg kræsjet i februar… I dag testet jeg FPV-brillene. Mye vanskeligere å styre enn jeg trodde! Jeg mistet kontroll over dronen og måtte gå tilbake til vanlig styring. Jeg har mao. et nytt treningsprosjekt 🙂

Jeg har ikke koblet gimbalen til controlleren enda, det er derfor kameraet ikke holdes i vater.

Video fra turen ligger her:

https://vimeo.com/99405134

Screenshot from 2014-06-28 13:26:33

Ivan Illich – Deschooling Society

The book is available for free here.

Selected quotes:

“School is the advertising agency which makes you believe that you need the society as it is”

“To deschool means to abolish the power of one person to oblige another person to attend a meeting”

“We need structures which will enable each man to define himself by learning and by contributing to the learning of others”

“By making men abdicate the responsibility for their own growth, school leads many to a kind of spiritual suicide.”

Colonial pact and mafiafrica

Following an article about the colonial pact by @omojuwa (http://t.co/4HoXKKZndc), I’ve been trying to find references to @omojuwas claims.

Nothing found on wikipedia, diplomatie.gouv.fr or legifrance.fr

Found some articles with “pacte colonial” on survie.org, one of the most active organisation working to stop mafiafrica (françafrique, in French).

Also found

http://archives-lepost.huffingtonpost.fr/article/2011/01/06/2362189_francafrique-le-pacte-colonial-ou-la-vraie-cause-des-guerre-en-afrique.html

http://yanko.chez-alice.fr/ci/crise/docs/accord_def_24_avril_1961.pdf

http://blogs.mediapart.fr/blog/ausmidt/190512/francafrique-les-accords-qui-tuent

And then there is Wikileak:

https://wikileaks.org/gifiles/docs/82/82392_g3-france-ivory-coast-mil-france-seeks-to-update-defence.html

“We have updated these agreements in eight other African countries. We
are suggesting to the government that we also update those between
France and Cote d’Ivoire which have been in operation for half a
century,” he stressed.

The eight countries appear to be those linked to the BCEAO: https://en.wikipedia.org/wiki/Bceao

@omojuwa talks about the BCEAO, and there is an informative Stratfor e-mail about it:

https://wikileaks.org/gifiles/docs/11/1117463_re-insight-cote-d-ivoire-thoughts-on-french-motivation.html
“85% of that central bank’s money is deposited
in the Bank of France and Cote d’Ivoire provides 60% of such money. So
imagine the disaster if Cote d’Ivoire gets out of the BCEAO”

“So, when I say it is vital for France it is because other countries
might follow Cote d’Ivoire example; a move that, in the long run, can
weaken France’s economy.”

That’s it for today.