Småstedene i Finnmark er under et økende nedleggelsespress både fra kommuner og fylket. I Loppa, mener et flertall i kommunestyret at det koster for mye å ha folk boende i bygdene Nuvsvåg og Sandland. Samtidig går fylket inn for å kutte 7 millioner kroner årlig på samferdsel, noe som vil ramme småstedene så hardt at de muligvis vil tømmes fullstendig i løpet av de ti kommende årene.
Men hvor skal vi finne pengene? Har vi egentlig råd til å ha folk boende så spredt?
La oss knuse tall for å sette pengemangelen i perspektiv og deretter reflektere over Forsvaret.
Vi er vant å høre at staten bruker for mye penger på bistand eller på trygd, men hvor ofte snakker vi om hva vårt Forsvar koster? I Statsbudsjettet 2011, er det satt av 40 milliarder kroner til Forsvar. Til sammenlikning gir vi under 30 milliarder i bistand og bruker rundt 35 milliarder på sykepenger. Rammetilskuddene til kommunene er rundt 120 milliarder, altså 3 ganger så mye som forsvarsbudsjettet. I Loppa representerer rammetilskuddene 3/4 av kommunens inntekter. Antar man tilsvarende situasjon ellers i landet, har kommunene mao. rundt 160 milliarder kroner i inntekt, dvs. 4 ganger forsvarsbudsjettet. Loppa kommune bruker 1/4 av budsjettet på oppvekst og kultur (hovedsaklig barnehage og grunnskole). Er dette også representativt, brukes det altså like mye på Forsvaret som på barnehage og grunnskole nasjonalt. Et siste tall: fordeles Forsvarsbudsjettet per innbygger, koster det Loppa kommune rundt 10 millioner kroner og Finnmark fylke rundt 75 millioner kroner.
Har vi råd til det? Hva får vi egentlig igjen for Forsvaret? Krig i Afghanistan som bare har virket mot sin hensikt. Krig i Libya, som i tilfelle noen er i tvil, handlet om å få tilgang på oljen (dette er dokumentert av den franske journalisten Patrick-Charles Messance i en reportasje på franske Canal+ 19. november i år). Og en allianse med et bølleland som USA som praktiserer preemptiv krig i Iraq på løgnaktige premisser og i strid med FNs pakt — en krig som har kostet 1 million sivile liv –, som henretter mistenkte terrorister uten rettssak, allierer seg med en terrorist- og atomvåpenstat som Israël eller truer Iran med bruk av atomvåpen. Skal vi ikke snart kalle Forsvaret for hva det virkelig er: Angrep?
Fredsaktivisten Fredrik Heffermehl skriver at “vi fortsetter å betale astronomiske beløp til “sikkerhet” enda militærvesenet forlengst er blitt en stor — trolig den største — trusselen mot menneskene […] Hvert år bruker verden tre til fire ganger så mye på militær sikkerhet som hva det ville ha kostet å sikre alle mennekser i verden gode levekår: mat, klær, husly, rent vann, utdannelse, helsestell […] Det trengs en tenkning om veier ut av militærforsvaret […] Media er ingen pådriver i riktig retning. Samfunnet får en debatt om hvilken type nye jagerfly som skal velges, ikke en grunnleggende debatt om hvordan det kan bli slutt på at landene hele tiden ruster om kapp.”
Det er på tide å fortelle våre politikere at den beste måten å skape en trygg verden på er å utdanne selvstendige, reflekterte mennesker. Og at småstedene må prioriteres over Forsvaret.