Uttalelse fra Finnmark Sp, oktober 2015

En av de «adelige», Røkke, struper egen fiskeindustri, og lar mengdevis av fisk gå på frysehotellene for direkte utskipning utenlands. Det som het aktivitetsplikt er nivellert, arbeidsløshetstrygden betales av Staten. Fiskeriminister Aspaker sier (FiskeribladetFiskaren sept.2015) at nei da, ingen brudd på aktivitetsplikten hos Røkke-eide Norway Seafood.

Milliardæren Røkke reiste på slutten av forrige og begynnelsen av dette århundre rundt på kysten og sjarmerte lokalpolitikere, “jentan på fileten”, statsminister Stoltenberg – med flere. Uten konkurranse, med lynhurtig behandling og til lave priser fikk han etter hvert hånd om vel 10 % av kvotene av torsk, hyse og sei etc., eid av det norske folk i felleskap iht. havressurslova § 2.

Årsaken til manglende konkurranse var at folk med erfaring i næringa hadde innsett at trålerne hadde utspilt sin rolle når det gjaldt å forsyne en fiskeindustri som skulle drive lønnsomt i Norge. Med leveringsplikt (av Svein Ludvigsen senere «latterliggjort» til tilbudsplikt) for trålerne mente de fleste andre aktørene i næringa at Røkke neppe var så dum at han ikke hadde en plan B. De andre var derimot ikke like frekk som Røkke – av mange også kalt pirat. Og det har vist seg at der var en langsiktig plan. Det er i fiskerettighetene verdiene befinner seg. Industrien på land og trålerne er blitt splittet i to selskap. Industrien drives så dårlig at den får Aspakers velsignelse til å stå i ro og vel etter hvert blir lagt helt ned for Røkkes del. Tråldriften går derimot godt. Det ble i vår betalt 64 millioner i utbytte fra Havfisk AS i Ålesund. Selskapet rår nå over trålkvotene som ble tildelt lokale selskap i kommuner i Finnmark og Nordland for å sikre lokal næringsvirksomhet og bosetting. Pengene som skulle vært sårt tiltrengte inntekter for finnmark-kommunene smøres nå utover Havfisks aksjonærer på Vestlandet, utlandet og Aker brygge.

Aktivitetsplikten er klar: Som det heter i departementets brev til Havfisk ASA (10.2.2014): «Foredlingsvirksomhet er det primære, ikke trålerdrift, og derfor ble det satt vilkår om aktivitet.». Det heter videre at «Formålet med vilkåret er at eksisterende virksomhet og aktivitet skal opprettholdes».

Aktivitetsvilkåret lyder som følger:

“Konsesjonene for å drive de aktuelle trålerne er knyttet til bestemt industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Ved en eventuell nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomhetene som Aker Seafoods Finnmark AS driver i Finnmark, vil ervervstillatelsene og torsketrålkonsesjonene for fartøyene som selskapet kontrollerer gjennom Hammerfest Industrifiske AS og Finnmark Havfiske AS, kunne bli trukket tilbake. En slik inndragning vil ikke nødvendigvis gjelde trålere/konsesjoner som inntil nå har vært eiet gjennom det anlegg som legges ned el. En inndragning vil blant annet bero på hvilke trålere/konsesjoner som faktisk har levert til det enkelte anlegg.”

På tross av trusler om inndragning: Aspaker aksepterer brudd på forutsetningene fra Røkke, mens andre næringsaktører må forholde seg til lover og regler. Det er godt kjent at Røkke ser muligheter der andre «ser veggen». Det skyldes at han har strategier for å skape nye rettslige løsninger som fremmer egen forretningsidé. Dette skjer gjennom lobbyisme og «belønninger» til politikere som skaper «åpninger» for selskapet.

Det bør være en opplagt sak for fiskeriforvaltningen å inndra trålkonsesjonene mot å betale Røkke og andre som saboterer leverings- eller aktivitetsplikt tilbake den prisen de en gang ga for kvotene med tillegg av renter. All den stund det har vært risikofritt å sitte med fiskerettigheter siden prisen har steget, og rederne i årevis har tjent godt på salget av fisken, bør rentesatsen være som for risikofrie lån.

Fylkesleder
Geir Iversen