Jeg mener hele debatten om å redde kloden bygger på flere gale premisser:
- At det finnes én løsning. Dette viderefører den imperialistiske verdensorden hvor rike land holder styringen. Det finnes uendelig mange løsninger, på flere nivå: lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. I dag er de lokale og regionale nivåene så godt som fraværende.
- At såkalt fornybar energi er miljøvennlig. Det er den overhodet ikke. Nussir er en dråpe i havet ift. alle gruvene som produserer kobber, kobolt, litium, neodymium osv. til disse skitne energikildene. Her er en vurdering av mengden mineraler en elektrifisering av bilparken i UK vil kreve. Den tar ikke i betraktning at batterier må byttes ut med jevne mellomrom (som solpaneler og vindmøller).
https://www.nhm.ac.uk/press-office/press-releases/leading-scientists-set-out-resource-challenge-of-meeting-net-zer.html - At rike land kan opprettholde dagens energiforbruk. Se punktet over. Dessverre, det lar seg ikke gjøre. Ingen tar innover seg hva det betyr: ingen fly, ingen tog, ingen personbiler, ingen traktorer. Det gir en idé av omfanget.
- At vi kan løse problemene innenfor et kapitalistisk system. Kapitalistisk vekst er selve årsaken til at vi har havnet der vi er. Og Stoknes grønn vekst er bare en distraksjon. Marx, Adorno og andre skarpe tenkere står ikke på læreplanene — og det er ikke tilfeldig –, dermed mangler vi evnen til å forstå hvordan vi blir lurt trill rundt av den styrende klassen, ofte med vår velsignelse, som når Thunberg(TM) løper WEFs (en av den moderne kapitalismens bærebjelker) ærender.
Disse punktene er det helt grunnleggende å ha en diskusjon om og finne en enighet rundt hvis vi skal kunne jobbe med løsninger.
Jeg anbefaler å høre på følgende intervju fra 32’20”. Anne Petermann forklarer veldig klart hvorfor FN-møtene er et styrende klasses sirkus og hvorfor rewilding og vern handler om å finansialisere naturen:
http://clearingthefogradioshow.libsyn.com/report-on-the-united-nations-climate-meeting-capitalism-cant-solve-the-climate-crisis
Når det gjelder å avvikle kapitalismen, anser jeg det som lite realistisk. Den styrende klassen har altfor stor makt og militær styrke. Kapitalismen vil derimot falle sammen av seg selv. Det er kanskje det den holder på å gjøre akkurat nå. Når det skjer må de av oss som overlever være klare til å slåss mot fascistene for å bygge opp noe nytt på ruinene. Det forutsetter at vi forstår hvordan dagens samfunn fungerer for å unngå å gjøre de samme feilene igjen. For å oppnå slik forståelse må vi opplyse oss. Her er noen lesetips:
Rosa Luxemburg
Horkheimer
Alain Deneault, De Quoi Total Est-Elle la Somme ?
Marx
Michael Parenti
Noam Chomsky and Edward Herman, Manufacturing Consent
Gabriel Kolko William Blum’s Killing Hope
Maximilian Forte, Slouching Towards Sirte
Peter Hallward, Damning the Flood
Diana Johntsone, Fool’s Cruisade
George Szamuely Bombs for Peace
Raymond Bonner
Jebb Sprague, Paramilitarism and the Assault on Democracy in Haiti
Frances Stonor Saunders, The Cultural Cold War