Etter endte studier våren 2000 dro jeg til den franske forskningsstasjonen på Amsterdamøya i det Indiske Hav i 8 måneder. Vi var 21 personer på basen. Ingen fastboende.

For de som vet litt om Sør-Georgia, er det mange fellestrekk. Kort fortalt, er det et eventyr. Som menneske føler du deg som gjest i dyreverdenen. Uante mengder fisk i havet, spekkhoggere, lekne pelsseler som vi svømte med i sjøen, Amsterdam-albatrosser som trenger rullebane for å lette, og pingviner som surfer i monsterbølger.
Dessuten, som en liten kuriositet: villkyr. Visstnok en luring som tenkte han skulle drive gårdsbruk der for hundre år siden, 3000 km fra nærmeste land… Han fikk ikke plass til kyrne når han dro hjem. Når jeg var på øya, var det 700 kyr og vi jaktet på dem. Aldri smakt så godt kjøtt.

Jeg drømmer meg ofte tilbake til øya. Det er en håndfull steder på kloden med så uforstyrret og rikt dyreliv, og det er usannsynlig at jeg noen gang får oppleve det igjen så jeg må leve med minnene og bildene. Noen ganger forbanner jeg at jeg dro dit, for nå virker selv Svalbard dødt i forhold, for å ikke snakke om fastlands-Norge.
Bildene er en blanding fra Amterdamøya, Crozet-øyene og Kerguelen (forsyningsbåten er innom alle tre stedene).