Av Peter \u00d8rebech
\nProfessor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet<\/p>\n
N\u00e5 som Den europeiske menneskerettighetskommisjon (den 27 januar 2015) har avvist klagen fra skipsreder Eyvind Volstad (\u00c5lesund) over h\u00f8yesteretts plenumsdom av 2013, kan vi oppsummere hva som er rettstilstanden for kvoteordningen i fiske:<\/p>\n
1. Et frav\u00e6r av forbud. Dette kan besvares ved et sitat fra h\u00f8yesterettsdommen i plenumsaken mellom Staten og rederiet Volstad: \u00abEtter deltakerloven \u00a7 12 kan fiske med tr\u00e5l bare ut\u00f8ves etter spesiell tillatelse i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov. Dette er uttrykk for det grunnleggende prinsippet at ut\u00f8ving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet\u00bb (dommer B\u00e5rd T\u00f8nder, talsmann for flertallet i Volstadsaka, Rt. 2013 s. 1345, 9:8). Dette betyr at en kvote er en individuell dispensasjon \u2013 dvs. et frav\u00e6r av det forbud mot yrkesfiske for kvotemottaker som ellers gjelder for dem som ikke har f\u00e5tt seg tildelt kvote. Fisket er ingen s\u00e6rrettighet. Med dette menes at fisket ikke er noe fisker eier og kan skalte og valte med slik han vil. Fisket \u2013 og her er tverrpolitisk enighet \u2013 er eid av det norske folk i felleskap: \u00abDei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg\u00bb (havressurslova \u00a7 2).<\/p>\n
2. \u00c5rsbestemte kvoter. Kvotene er kun gyldige for ett \u00e5r ad gangen. Kvoter er ikke er omsettelige verdipapirer, med unntak av at en fisker som overtar et fart\u00f8y midt i \u00e5ret f\u00e5r fiske videre p\u00e5 den kvote som f\u00f8lger fart\u00f8yet, ut \u00e5ret. I dette siste tilfelle har det v\u00e6rt akseptert at selger tar et vederlag ikke kun for b\u00e5t og bruk, men ogs\u00e5 for kvoteverdien: Departementet sier det p\u00e5 denne m\u00e5ten: \u00abDet at det betales et vederlag for kvoteverdien ved kj\u00f8p av et fiskefart\u00f8y som skal drives videre, er ikke noe nytt. En p\u00e5stand om at dette endrer tillatelsenes rettslige status, har imidlertid ingen rettslig forankring. Vederlaget mellom de private partene gir ikke et nytt innhold i tillatelsene, som det uansett er myndighetene som tildeler etter en vurdering av om s\u00f8keren (kj\u00f8peren) fyller de krav som gjelder i det enkelte tilfellet\u00bb. (St.meld. nr. 21 (2006-07) s. 88). En som har f\u00e5tt kvoter det ene \u00e5ret har ingen garanti for at han f\u00e5r kvoter ogs\u00e5 det neste \u00e5ret: \u201cFiskeressursene representerer en nasjonal formue, som staten skal forvalte ved \u00e5rlige fordelinger ut fra overordnede m\u00e5l. Den enkelte reder har s\u00e5ledes ikke en kvoterett selv om han har en konsesjon til \u00e5 drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett \u00e5r, men kan om n\u00f8dvendig endres i l\u00f8pet av \u00e5ret, f.eks. av ressurshensyn\u201d. (Ot.prp. nr. 20 (2007\u2013 2008) s. 42 sp. 1).<\/p>\n
3. Kvoter kan opph\u00f8re. Et konsesjons- og kvotevedtak kan trekkes tilbake, jf. deltakerloven \u00a7 10 som gjelder bortfall: \u201cEn ervervstillatelse faller bort n\u00e5r eieren taper eiendomsretten til fart\u00f8yet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis\u201d. Dersom konsesjonene trekkes tilbake, skjer det samme med kvotene. Regelen er tilsvarende for tr\u00e5l, ringnot, reketr\u00e5lkonsesjoner m.v. noe som f\u00f8lger av \u00a7 15 som ang\u00e5r rekkevidden av en spesiell tillatelse (f.eks. tr\u00e5lkonsesjon): \u201cEn spesiell tillatelse i medhold av \u00a7 12 gis til fart\u00f8yets eier for ett bestemt fart\u00f8y. Tillatelsen gir ikke rett til \u00e5 benytte annet fart\u00f8y. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fart\u00f8yet\u201d.<\/p>\n
4. Konsesjoner og kvoter er ikke gjenstand for handel og vandel. Og ved salg av fart\u00f8y opph\u00f8rer konsesjonene. Disse kan ikke kj\u00f8pes og selges: “Til \u00a7 9: I henhold til denne paragraf skal tillatelse til \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 fiske bare gis til bestemt person eller selskap og for et bestemt fart\u00f8y. Det vil s\u00e5ledes ikke v\u00e6re adgang til \u00e5 overf\u00f8re en tillatelse til en annen person eller selskap” (Ot.prp.nr.22 (1971-1972) s. 7. sp. 2). “Paragrafens f\u00f8rste ledd videref\u00f8rer \u00a7 9 i deltakerloven av 1972”. (Ot.prp.nr.67 (1997-1998) s. 50.)
\nAv dette trekker s\u00e5 departementet f\u00f8lgende slutninger, momenter som mange har oversett eller ikke tillagt vekt: \u00abEn gitt tillatelse kan som den store hovedregel ikke overf\u00f8res. For det f\u00f8rste gir dette seg uttrykk derved at n\u00e5r fart\u00f8yet skifter eier, s\u00e5 m\u00e5 den nye eieren s\u00f8ke om en selvstendig tillatelse og m\u00e5 selv oppfylle vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 en slik tillatelse for \u00e5 f\u00e5 denne tillatelsen innvilget. Den tidligere eiers tillatelse faller bort n\u00e5r vedkommende taper eiendomsretten til fart\u00f8yet. Det er s\u00e5ledes ikke den gamle tillatelsen som overf\u00f8res i og med dette vedtaket\u201d (Ot prp nr 67 (1997-98) s. 21 sp. 2).<\/p>\n
5. Politiske vedtak; ikke fordeling via markedet. Videre m\u00e5 en slutte at kvoter tildeles ved politiske vedtaksprosesser. Nasjonalformuen skal forvaltes p\u00e5 felleskapets vegne. Ressursenes, samfunnets og politikkens omskiftelighet medf\u00f8rer n\u00f8dvendigheten av \u00e5rlige vurderinger med derp\u00e5 f\u00f8lgende endringer av kvoter og kvotefaktorer. Det finnes ingen holdepunkter for at det skulle v\u00e6re Stortingets \u00f8nske at visse sider ved politikken ikke skulle v\u00e6re gjenstand for slike prosesser. Men i mangel av sikre holdepunkter m\u00e5 vi mht. lovligheten av slik fremtidig binding av forvaltningsmyndighet s\u00f8ke svaret i ulovfestet forvaltningsrett: jf. Enhetskvotesaken (Rt. 1992 s. 1235).<\/p>\n
6. Enhetskvoter, en illustrasjon. I tilfellet enhetskvoter har et n\u00e6r enstemming Storting landet p\u00e5 at kvotene skal v\u00e6re tidsbegrenset: \u201cFleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene fr\u00e5 Framstegspartiet og H\u00f8gre, meiner i den samanhang det er viktig at tidsavgrensinga som gjeld for einingskvotane vert vidaref\u00f8rt\u201d (Innst.O.nr.55 (1998-1999) s. 3 sp. 1). Som en forklaring p\u00e5 dette m\u00e5 en vite at statsminister Bondeviks annen regjering 2001-05 ikke gjorde noen endringer i kvotelovgivning eller forarbeider (i saltvannsfiskeloven). Dvs. at tidsbegrensede enhetskvoter er og var stortingets uttrykte vilje. Uten derogasjonshjemmel som vist, m\u00e5 en legge til grunn at Ludvigsens 2005 forskrift skal tolkes innen disse rammer: Kravet p\u00e5 kvoter et utslag av rasjonert ytelse og ikke noe rettskrav: “Med hensyn til fordelingen av kapasiteten mellom regionene har departementet lagt vekt p\u00e5 historisk fordeling, at fiskeriavhengige omr\u00e5der f\u00e5r mulighet for \u00e5 utnytte sine naturgitte fortrinn og at skjeve trekk ved utviklingen rettes opp b\u00e5de n\u00e5r det gjelder fl\u00e5tekapasitet og ilandbrakt kvantum. Departementet mente dette kunne skje dels gjennom reguleringssystemet og dels gjennom bruk av distriktsrettede \u00f8konomiske virkemiddel. Nord-Norge, og s\u00e6rlig Finnmark, ble trukket fram som omr\u00e5der som b\u00f8r gis prioritet” (Ot.prp.nr.67 (1997-1998) s. 8, med henvisning til St.meld.nr.58 (1991-1992). Mindretallet i Volstad-saken (Rt. 2013 s. 1345.) bygger p\u00e5 at Fiskeridepartementet i en melding til Stortinget har uttalt at \u201ckvotefordelingen mellom fart\u00f8yene innad i gruppen skal “ligge fast”. Dette er lite overbevisende fordi det ikke er Fiskeridepartementet som gir lover men Stortinget. Det er sistnevnte som er folkevalgt. S\u00e5 derfor blir sp\u00f8rsm\u00e5let ikke hva departementet har ment i en melding til Stortinget, men hva Stortinget har ment om hva departementet har foresl\u00e5tt: Dette fremg\u00e5r av Innstilling til Stortinget \u2013 avgitt av Stortingskomiteen som har behandlet saken: Alts\u00e5 i v\u00e5rt tilfelle av Innst.S nr. 238 (2006-07). Leser man innstillingen vil en se at det kun er mindretallet i komiteen (og derved ogs\u00e5 i Stortinget) som henholder seg til at \u201cordning med tidsuavhengige kvoter skulle ligge fast\u201d (s. 24 sp. 1). Det er imidlertid ikke mindretallet \u2013 men flertallet som bestemmer innholdet i de ordninger som Norge skal styres etter.<\/p>\n
7. Kvotefordeling som resultat politikk. Men uansett; flertallet har ingen anbefalinger eller henstillinger mht. om kvoter skal ligge fast absolutt eller relativt sett. Snarere tvert imot forutser flertallet at skjevheter kan oppst\u00e5, som det nettopp vil v\u00e6re forvaltningens oppgave \u00e5 forhindre ved f.eks. nye fordelingsn\u00f8kler mht. basiskvotene, slik flertallet foresl\u00e5r (for ringnotgruppa): \u201ckan komme til \u00e5 gi som resultat forholdsvis store relative forskjeller i kvotegrunnlag i en gruppe som ellers er rimelig homogen. Dette kan v\u00e6re uheldig, og f l e r t a l l e t vil derfor be Regjeringen vurdere justeringer i basiskvotene n\u00e5r den tid kommer\u201d (s. 24-25).
\n\u00abEi privatisering av ressursane, slik fiskarlaget synest \u00e5 meine har skjedd p\u00e5 grunnlag av dei \u00f8konomiske transaksjonane mellom private partar, ville krevje eit lovvedtak. Argumentet om at transaksjonar mellom private partar skal danne grunnlag for ein juridisk posisjon som g\u00e5r ut over det som eksplisitt f\u00f8lgjer av regelverket, har ikkje rettsleg forankring\u00bb (Ot.prp. nr. 20 (2007\u20132008) s. 42 sp. 2, uth.her.)
\n\u00abGjennom regler fastsatt i og i medhold av deltakerloven, er adgangen til \u00e5 delta i ulike fart\u00f8ygrupper begrenset i forskriftsbestemmelser. Det er denne type adgangsbegrensninger som skaper en lukket gruppe, og dermed legger grunnlaget for at selve adgangen til \u00e5 delta i en slik gruppe f\u00e5r en \u00f8konomisk verdi\u00bb (St.meld. nr. 21 (2006-07) s. 88).
\n\u00abDepartementet er uenig med flere av h\u00f8ringsinstansene som karakteriserer enhetskvoteordningen som omsettelige kvoter. Omsettelige kvoter kan karakteriseres som adgang til \u00e5 overf\u00f8re kvoter mellom ulike personer mot vederlag. Et system med omsettelig kvoter kjennetegnes ellers av f\u00e5 eller ingen skranker i adgangen til \u00e5 foreta slik overf\u00f8ring. I henhold til gjeldende fiskerilovgivning er det fiskerimyndighetene som har kompetanse til \u00e5 tildele kvoter. Fiskeridepartementet legger til grunn at en enhetskvoteordning ikke er et system hvor kvoter skal omsettes. N\u00e5r det er n\u00f8dvendig \u00e5 omsette fart\u00f8yer for \u00e5 f\u00e5 tildelt enhetskvote betales det et vederlag for fart\u00f8yet som avtales mellom kj\u00f8per og selger. Fiskerimyndighetene kan deretter tildele enhetskvote p\u00e5 n\u00e6rmere fastsatte vilk\u00e5r\u00bb (Ot.prp.nr.21 (1998-1999) s. 7, uth.her).
\nDette er det juridiske fundament.<\/p>\n
8. Fisket er allemannsrett og kvoter er gratis: Konsesjoner og kvoter tildeles gratis, p\u00e5 samme m\u00e5te som drosjel\u00f8yvene. Fisket skjer i et tillitsforhold mellom det norske folk og v\u00e5re dyktige yrkesfiskere. Det gjelder om \u00e5 f\u00e5 fisken ut p\u00e5 markedet til best betalende anvendelse. Vi \u2013 folket \u2013 m\u00e5 kreve at staten som forvalter fisket p\u00e5 folkets vegne f\u00f8lger folks vilje. Gj\u00f8res det ikke har vi full rett til \u00e5 trekke fullmakten som folket har gitt staten, tilbake.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Peter \u00d8rebech Professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet N\u00e5 som Den europeiske menneskerettighetskommisjon (den 27 januar 2015) har avvist klagen fra skipsreder Eyvind Volstad (\u00c5lesund) over h\u00f8yesteretts plenumsdom av 2013, kan vi oppsummere hva som er rettstilstanden for kvoteordningen i fiske: 1. Et frav\u00e6r av forbud. Dette kan besvares ved et sitat […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[33],"tags":[],"class_list":["post-2471","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-politics"],"jetpack-related-posts":[{"id":2781,"url":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/pressemelding-vedr-stopp-i-fisket-innenfor-kystfiskekvoten\/","url_meta":{"origin":2471,"position":0},"title":"Pressemelding vedr. stopp i fisket innenfor kystfiskekvoten","date":"May 11, 2017","format":false,"excerpt":"Mandag 8. mai ble det stopp i fisket etter torsk nord for 62\u00b0N for fart\u00f8y i \u00e5pen kystgruppe som fisker innenfor kystfiskekvoten. Dette er en konsekvens av at presset i \u00e5pen gruppe har \u00f8kt voldsomt de to siste \u00e5rene. 6. kandidat for Finnmark Senterparti, Fabrice Caline, er bekymret for at\u2026","rel":"nofollow","context":"In \"Fiskeripolitikk\"","img":{"src":"","width":0,"height":0},"classes":[]},{"id":2894,"url":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/fiskeripolitikk\/","url_meta":{"origin":2471,"position":1},"title":"Fiskeripolitikk","date":"November 27, 2017","format":false,"excerpt":"Fiskerifond i Loppa\u00a0(oversikt) Litteratur: 2016 26.09: Torbj\u00f8rn Trondsen og Arne Luther - Lov og praksis i fiskeriforvaltningen.\u00a0Om konsekvensene av Helga Pedersen og Lisbeth Berg Hansens struktureringspolitikk. \"Havfiskefl\u00e5ten over 28 meter har \u00f8kt sin andel av total norsk fangst av torsk fra 38 prosent i 2007 til 50 prosent i 2015,\u2026","rel":"nofollow","context":"In \"Fiskeripolitikk\"","img":{"src":"","width":0,"height":0},"classes":[]},{"id":2701,"url":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/fremad-fremmed-ep-3-fargeklatten-fabrice\/","url_meta":{"origin":2471,"position":2},"title":"Fremad fremmed ep. 3 - Fargeklatten Fabrice","date":"February 27, 2017","format":false,"excerpt":"Altaposten har lagd en flott reportasje om meg. Vi gjorde opptaket p\u00e5 begynnelsen av h\u00f8sten 2016. Siden da har jeg kj\u00f8pt villsauer og rett f\u00f8r jul sa jeg opp jobben p\u00e5 Nord-Troms VGS. Jeg er ved et veiskille i mitt liv. Sauene har gitt meg smaken p\u00e5 bondelivet. Det gir\u2026","rel":"nofollow","context":"In \"Life at Fjellheim\"","img":{"src":"","width":0,"height":0},"classes":[]}],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2471","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2471"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2471\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2472,"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2471\/revisions\/2472"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2471"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2471"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/malemuk.com\/olofee\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2471"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}