Torbjørn Trondsen publiserte 27.12.2015 en analyse (PDF) av Sjømatindustrimeldingen.

Her er noen utdrag:

“Verdiskapningen for investorer på Oslo børs sidestilles med verdiskapning i selve fiskeindustrien hvor også arbeidstakerne utgjør en viktig andel, og i kystkommunene som bringer råstoffet over kai.”

“Verdiskapning på kysten fremstilles også å stå i motsetning til verdiskapning for samfunnet (Side 49 punkt 7.6):
«Man må altså se at en vurdering av aktivitetskravet må balansere hensynene i deltakerlovens formålsparagraf: å legge til rette for økt verdiskapning versus at høstingen av de marine ressursene skal komme kystbefolkningen til gode»
og
«Det er altså grunn til å tro at en endring av aktivitetskravet[1] vil kunne legge til rette for økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økt verdiskapning»”

“Departementet har bestemt at ferskfiskpakking i form av sortering, ising, pakking og videresalg av hel fersk fisk som har gitt suksess for 80% av norsk lakseeksport, ikke kan produseres av bearbeidingspliktig råstoff!”

“Eksport av ikke bearbeidet råstoff i konteinere direkte fra fartøy kan med fordel begrenses for å fremme verdiskapning på land. På Island straffes slik eksport med kvotekutt.”

Et av forslagene fra Torbjørn Trondsen:
“Kvoter tildelt leveringspliktige trålere tilhører industrien i de
lokalsamfunn og kommuner som er tilgodesett i trålerkonsesjonene.
Hvis ikke leveringspliktige trålere kan eller vil levere fangstene
av den kvaliteten og på de tidspunkt bedriftene i de tilgodesette lokalsamfunn etterspør, gis bedriftene i samråd med kommunene fullmakt til å leie ut kvotene til andre fartøyer som er villige til å levere den råstoffkvaliteten som industrien og de best betalende markeder etterspør.”